Veiledende beregning — ikke offisielle beløp.
Tallene på denne siden er hentet fra navngitte primærkilder — Skatteetaten, SSB og Arbeidstilsynet — men de er ikke gjennomgått og godkjent av dette nettstedet selv. Ikke legg dem til grunn for en økonomisk avgjørelse eller i en uenighet med arbeidsgiveren din eller Skatteetaten — sjekk den oppgitte kilden eller ansvarlig myndighet.
Netlønn

Skattesatser og trinnskatt

Inntektsskatten i Norge består av to deler på hvert sitt grunnlag: trinnskatten er en trappetrinnsskatt på hele personinntekten, mens skatten på alminnelig inntekt er en flat sats på inntekten etter fradrag. Denne siden handler om de fem trinnene og den flate satsen. De viste satsene er satsene som gjelder for 2026.

To skatter på to grunnlag

Inntektsskatten i Norge består av to deler som hviler på hvert sitt grunnlag, og det er nøkkelen til å forstå lønnsslippen. Trinnskatten beregnes av hele personinntekten — bruttolønnen, uten fradrag. Skatten på alminnelig inntekt beregnes derimot av inntekten etter minstefradrag og personfradrag, et lavere grunnlag. Denne siden handler om de fem trinnene i trinnskatten og den flate satsen på alminnelig inntekt.

Fem trinn i trinnskatten

Trinnskatten er progressiv og består av fem trinn. Et høyere trinn gjelder kun for den delen av inntekten som ligger over en grense — aldri for hele lønnen. Det er den viktigste misforståelsen å rydde av veien: kommer du over en grense, beskattes bare kronene over grensen hardere, ikke inntekten fra første krone. Det betales ingen trinnskatt av de første 226 100 kr. For 2026 ser trinnene slik ut:

  • 1,7 % av inntekt over 226 100 kr.
  • 4 % av inntekt over 318 300 kr.
  • 13,7 % av inntekt over 725 050 kr.
  • 16,8 % av inntekt over 980 100 kr.
  • 17,8 % av inntekt over 1 467 200 kr.

Trinnene er marginale: satsen den neste tjente kronen rammes av — marginalskatten — er derfor høyere enn gjennomsnittsskatten du reelt betaler av hele lønnen. Beregneren på forsiden viser begge deler, så du kan se hva et lønnsløft betyr etter skatt.

Marginalskatt og gjennomsnittsskatt

Fordi trinnskatten er trappetrinnsbasert, lønner det seg å skille mellom to prosenter. Marginalskatten er satsen den neste kronen du tjener rammes av; gjennomsnittsskatten er den samlede skatten delt på hele lønnen. Gjennomsnittet er alltid lavere, fordi de nederste kronene enten er skattefrie eller beskattes mildere: det betales ingen trinnskatt av de første 226 100 kr, og både minstefradraget og personfradraget skjermer en del av grunnlaget for skatten på alminnelig inntekt. Får du et lønnstillegg, er det marginalskatten — ikke gjennomsnittet — som avgjør hvor mye du sitter igjen med. Og fordi et høyere trinn bare gjør kronene over grensen dyrere, gir et tillegg alltid mer netto enn før; du taper aldri på å tjene mer.

Den flate satsen på alminnelig inntekt

Oppå trinnskatten kommer skatten på alminnelig inntekt, en flat sats på 22 %. Den beregnes ikke av personinntekten, men av alminnelig inntekt — personinntekten etter minstefradrag, og med personfradraget trukket fra før satsen brukes. Derfor kan du ikke bare legge trinnskattens sats og de 22 % sammen til én prosent: de hviler på hvert sitt grunnlag.

Tiltakssonen: en lavere sats i Troms og Finnmark

Bor du i tiltakssonen (Troms og Finnmark), er satsen på alminnelig inntekt lavere — 18,5 % mot 22 % ellers — og du får finnmarksfradraget (45 000 kr) trukket fra alminnelig inntekt. Trinnskatten er derimot den samme som ellers i landet for inntektsåret 2026 (den tidligere reduserte trinn-satsen gjaldt til og med inntektsåret 2024). Beregneren har en egen bryter for tiltakssonen.

Trygdeavgiften kommer i tillegg

Ved siden av de to skattene beregnes trygdeavgiften av personinntekten. Alle satser på denne siden er satsene som gjelder for 2026.

Det fullstendige innholdet på denne siden er ennå ikke ferdig og er under revisjon.