Veiledende beregning — ikke offisielle beløp.
Tallene på denne siden er hentet fra navngitte primærkilder — Skatteetaten, SSB og Arbeidstilsynet — men de er ikke gjennomgått og godkjent av dette nettstedet selv. Ikke legg dem til grunn for en økonomisk avgjørelse eller i en uenighet med arbeidsgiveren din eller Skatteetaten — sjekk den oppgitte kilden eller ansvarlig myndighet.
Netlønn

Trygdeavgift

Trygdeavgiften beregnes av personinntekten og finansierer folketrygden. Den har en nedre grense — under den betales ingen avgift — og en opptrappingsregel som gjør at avgiften trappes gradvis opp for de laveste inntektene. De viste satsene er satsene som gjelder for 2026.

En avgift på personinntekten

Trygdeavgiften finansierer folketrygden og beregnes av personinntekten — det samme grunnlaget som trinnskatten, altså bruttolønnen uten fradrag. For vanlige lønnstakere i yrkesaktiv alder er satsen 7,6 % av lønnsinntekten, uten et øvre tak. Den er ikke en del av de to inntektsskattene, men trekkes ved siden av dem på veien fra brutto til netto.

Nedre grense: ingen avgift under et visst nivå

Trygdeavgiften har en nedre grense på 99 650 kr. Er personinntekten på eller under grensen, betales det ingen trygdeavgift i det hele tatt. Det er et bunnfribeløp: de laveste inntektene holdes helt utenfor avgiften. For de aller laveste inntektene henger dette sammen med frikortet: er inntekten lav nok, kan du få frikort, og da trekkes verken skatt eller trygdeavgift.

Opptrappingsregelen: en myk overgang

Rett over nedre grense slår ikke den flate satsen inn med én gang. En opptrappingsregel sier at avgiften aldri kan overstige 25 % av den delen av personinntekten som ligger over 99 650 kr. Det gjør at avgiften trappes gradvis opp fra null, i stedet for å hoppe rett til 7,6 % idet grensen passeres — en myk overgang som skjermer de laveste inntektene. Litt lenger opp tar den flate 7,6 %-satsen over, fordi den da gir en lavere avgift enn opptrappingstaket. Beregneren viser en note når opptrappingen er det som styrer avgiften din.

Et regneeksempel på opptrappingen

Et eksempel gjør regelen konkret. Tjener du akkurat på nedre grense, er trygdeavgiften null. Tjener du litt over — la oss si noen tusen kroner — betaler du ikke 7,6 % av hele personinntekten, men høyst 25 % av bare det beløpet som ligger over 99 650 kr. Jo lenger over grensen du kommer, desto nærmere kryper avgiften den flate satsen, helt til 7,6 %av hele inntekten blir den laveste av de to — og fra da av er det den flate satsen som gjelder. Slik unngår regelen et brått hopp i avgiften idet inntekten passerer grensen.

Ingen arbeidsgiveravgift i nettotallet

Arbeidsgiveren betaler i tillegg arbeidsgiveravgift av lønnen din, men det er arbeidsgiverens kostnad — ikke et fradrag i nettolønnen din — og inngår derfor ikke i beregneren. Se hvordan trygdeavgiften spiller sammen med de to skattene og fradragene. Satsen og grensene her er satsene som gjelder for 2026.

Det fullstendige innholdet på denne siden er ennå ikke ferdig og er under revisjon.